alkymi

alkymi, en kombinasjon av filosofiske betraktninger, mystisisme og kjemisk viten som man antar ble utviklet i Alexandria ca. 300 f.Kr., og som i stor utstrekning kom til å prege kjemisk tenkning og arbeid helt frem til 1600- og 1700-tallet.

For å forklare forvandlingene som man iakttok ved de kjemiske prosessene, brukte alkymistene Aristoteles' elementlære, som postulerte at alle stoffer var kombinasjoner av de fire elementene jord, vann, luft og ild. Foruten disse fire stofflige elementene eksisterte det ifølge Aristoteles også et åndelig element, eteren, som ble til alkymistenes. Da elementene har et felles substrat, lar de seg ved utveksling av egenskapene omdanne i hverandre. Vann går f.eks. over i luft ved å erstatte kulde med varme.

Det var denne læren som kom til å prege alkymistenes arbeid og danne det teoretiske grunnlaget for deres virksomhet. Deres mål ble å beherske forvandlingene og lede disse i en slik retning at mindre edle og verdifulle stoffer kunne omdannes til edlere og mer verdifulle. Da gull var det edleste og mest fullkomne av alle metallene, ble det en hovedoppgave for alkymistene å omdanne andre og mindre verdifulle metaller til gull.